Litt historikk

HISTORIKK OM RASEN Hygenhunden har i hovedsak sin opprinnelse på Ringerike, Lier og Bærum. Sitt navn har den fra prokulator H.F. Hygen som hadde sitt virke på ringerike. Han var en kjent harejeger på midten av attenhundretallet, og drev med fortjenestefult oppdrett av den rødbrune harehunden.

Ved opprettelse av spesialklubb for "Norske Harehunde" i 1902 var det tre fargevarianter som gikk igjen på de norske harehunder. To fulgte hverandre ad, sort/blakk og eller grå droplet, dunkers rase som den allerede het på folkemunne. Den tredje fargen, rødbrun eller rødgul med hvite tegn var i mindretall, men allerede anerkjent som Hygens rase. Dette ble også navnet på de to eldste nasjonale harehundraser her i landet. Dunker og Hygenhund.

Årene før og etter første verdenskrig var vanskelig for Hygenhunden og Dunkeravelen. I årene 1925-1935 var avelsarbeidet så lite attraktivt at mange betraktet de to rasene for en, selv om Norsk Harehundklubb var sterkt imot sammenslåingen. Etter at avelsarbeidet på Hygenhund tok seg opp i mellomkrigstida ble rasene igjen skilt. Det ble nå drevet et godt avelsarbeid, og ved annen verdenskrigs slutt stod det bra til med rasen. Neste krafttak for rasen ble gjort i 1970 åra hvor det ble krysset inn noe dunkerblod samtidig som det ble arbeidet mye med å spore opp flere gode hannhunder for bruk i rasen. I 1990 - 1997 ble det igjen foretatt 4 nye innkryssninger av dunker, noe som bidro til at man fikk utvidet rasens avelsgrunnlag. I dag er det en god stamme av hygen i Norge.

Hygenhunden var fra gammelt av berømt for sitt særdeles gode mål. Et drant skarpt klingene og bærende mål, ofte enstonig. Dette med målet er noe av den største gleden med en harelos. Høre på ilterheten, høre hvordan hunden gir ekstra godt på når den ligger nær på haren, og blir grovere etter som den ligger lengre bak, og så øker igjen med aus og styrke. På en klar høstmorgen er dette nesten religion for en harejeger.

EKSTERIØR Hygenhunden skal være middels stor, solid og tettbygget, rektangulær, med sterk overlinje. Maksimal høyde for hannhunder er 58 cm og for tisper max 55cm. Minimum mankehøyde er henholdsvis 47cm for tisper og 50cm for hannhunder. Hygenhunden må ikke ha glassøye.

Av farge finnes tre varianter: 1. Rødbrun, ofte med mørke stikkelhår og med mørkt anstrøk på hode rygg og halerot. 2. Trikolor, sort og brun som regel med hvite tegninger. 3. Hvit med rødbrune flekker eller spetter, eller med sorte og brune tegninger.

Den mest vanlige er rødbrun med hvite tegninger. For mer detaljert rasebeskrivelse se her  En god representant for rasen

SIKRING AV HYGENHUNDEN FOR FRAMTIDEN Den viktigste sikringen av hygenhunden er å sørge for at det finnes en stor og livskraftig stamme av rasen. Dette kan flere bidra med ved å skaffe seg hygenhund, hvis de allikevel har tenkt å skaffe seg en harehund.

Jaktmessig ligger ikke hygenhunden etter noen av de øvrige harehund rasene, noe jaktprøve resultatene de siste årene viser. Snarere tvert imot...